Teosofer i verdensrommet

Jan Bojer Vindheim

Innhold

1: Innledning
2: H. P. Blavatskys teosof
2.1 Den Hemmelige Lære
2.2. Mestrene
2.3 Kosmiske kjeder og runder
2.4 Mennesket
2.5 Tapte kontinenter og teknologier
2.6 Utenomjordiske intelligensvesener
3: Alice Baileys teosofi
3.1 Det kosmiske perspektivet
3.2 Flammeherrene fra Venus
3.3 Den nye tidsalder
3.4 Avatarer
4: Teosofi og ufo-lære
4.1 Desmond Leslies ufo-teosofi
4.2 Noen andre ufoteoretikere
4.3 Telepati og kanalisering
5: Avslutning
Bibliografi

1: Innledning

Den teosofiske lære som ble presentert av Madame Blavatsky (1831-1891) i siste del av det nittende århundre, ble videreført og reformulert av Alice Bailey (1880-1949) i midten av det tjuende århundre. De hevdet begge å ha sine doktriner fra et brorskap av adepter, som til alle tider har stått i kontakt med menneskehetens og jordklodens okkulte ledelse.

Madame Blavatsky navnga sine viktigste lærere som Koot Hoomi og Morya, mens Alice Bailey hevdet å være sekretær eller amanuensis for Djwahl Kuhl, eller Tibetaneren, som hun sto i mental samklang med.

Skriftene til H. P. Blavatsky og Alice Bailey er, sammen med andre teosofiske skrifter, lagt til grunn for flere av de viktigste teorisystemene i UFO-baserte religioner.

I det følgende vil jeg gjennomgå ett hovedskrift fra hver av dem, nemlig The Secret Doctrine (Den hemmelige lære) av H. P. Blavatsky og A Treatise on Cosmic Fire av Alice A. Bailey, og plukke fram noen elementer som har hatt relevans for UFO-tilhengernes teoriproduksjon.

Deretter vil jeg trekke fram noen eksempler på hvordan informasjonen fra Bailey og Blavatsky er blitt anvendt av UFO-tilhengerne. Til dette vil jeg bruke Desmond Leslies teoretiske innledning til boka Flygende tallerkener er landet som hovedeksempel og Mikael Rothsteins UFO - myten om rymdvarelser och flygande tefat som oversiktsverk.

2: H. P. Blavatskys teosofi

Madame Blavatskys teosofi er grunnleggende monistisk og uten noen personlig guddom. Den tar utgangspunkt i at universet utgjør en grunnleggende enhet, der ånd og materie inngår i samme spektrum av liv.

Spirit (or Consciousness) and Matter are, however, to be regarded not as independent realities, but as the two facets or aspects of the Absolute (Parabrahm) which constitute the basis of conditioned being, whether subjective or objective. (SD I-15)

2.1 Den Hemmelige Lære

Den Hemmelige Lære er blitt stående som Madame Blavatskys hovedverk, og en milepel i den moderne okkultismens historie.

Tobindsverket er formet som kommentarer til et ellers ukjent manuskript, Dzyans Bok, som mahatmaene, eller adeptene, Koot Hoomi og Morya skal ha overført til madame Blavatsky ved telepatiske midler. Dzyans Stanzer er ikke kjent for religionsvitenskapen fra andre kilder enn Den Hemmelige Lære, men den amerikanske religionsforskeren David Reigle mener å ha påvist åpenbare likhetstrekk med skrifter i den omfattende buddhistiske esoteriske tradisjonen som kalles Kalachakra Tantra. (Reigle 1999)

Mens hun i sin første bok Isis Unveiled for det meste hadde holdt seg til en vestlig terminologi, griper madame Blavatsky i den modne teosofien som presenteres i Den Hemmelige Lære og andre skrifter fra samme periode i stor grad til hinduistiske og buddhistiske begreper. Hun presenterer et verdensbilde som spenner over aeoner av utvikling og der både mennesker, guder, planeter og solsystemer er i kontinuerlig utvikling . (SD I-610)

2.2. Mestrene

Madame Blavatsky legger stor vekt på eksistensen av hemmelig, okkult, kunnskap om menneskets og verdens utvikling som skal være bevart i lukkede sammenslutninger. Denne skjulte kunnskapen er, hevder Blavatsky, det felles grunnlaget for alle religioner. (SD I 306 ff, 610-11)

Kjennskapen til disse skjulte tradisjonene hevdet Blavatsky på sin side å ha skaffet seg gjennom mange og lange reiser der hun hadde oppsøkt grupper og personer som forvaltet slike esoteriske hemmeligheter. Blavatsky hevdet at alle slike grupper, uansett hvilken religiøs tradisjon de opererte innenfor, er utløpere av en felles urgammel kunnskapstradisjon og blir ledet av en gruppe høyt utviklede individer som hun kalte Brorskapet, eller Mahatmaene. (SD I-206 ff)

Noen av mahatmaene, eller mestrene, hevdet Blavatsky å stå i kontinuerlig telepatisk kontakt med, og i første del av sin offentlig karriere demonstrerte hun villig ulike okkulte evner de skulle ha satt henne i stand til å utføre. Disse omfattet telepati, teleportasjon og psykokinese så vel som materialisering av brever fra mestrene og andre gjenstander.

Etter en serie skandaler i Madras, der ektheten av hennes okkulte fenomener ble avvist av etterforskeren Richard Hodgson fra Society for Psychical Research, brukte hun så de siste årene av sitt liv på reint språklige presentasjoner av sitt (og mahatmaenes) perspektiv, og beklaget bruken av okkulte fenomener som en avsporing fra det dypere budskapet hun var satt av sine mestere til å formidle.

2.3 Kosmiske kjeder og runder

I følge Den Hemmelige Lære er universet fylt av ett liv, som utvikler seg gjennom mangfoldige manifestasjoner som også alle er fylt av liv. Solsystemer er levende vesener med sin egen utvikling, og planetene er levende vesener som utvikler seg gjennom gjentatte inkarnasjoner innen slike solsystemer.

I samme perspektiv er menneskene deler av jordklodens utvikling. Menneskenes jordiske utvikling skjer derfor idag som del av den globale helheten, men de menneskelige sjelsgnistene, monadene, er ennå på et tidlig stadium av sin utvikling. I seinere stadier kan de monader som idag uttrykker seg gjennom menneskelige legemer komme til å hylle seg i legemene til planeter eller solsystemer. (SD I - 171 ff)

Den bevissthet (atma-buddhi) som nå bor i vår jord har tidligere vært inkarnert i månen. Jorda eksisterer på alle de ulike plan som mennesket eksisterer på. Det finnes altså en eterisk klode, en astral klode osv. (SD I - 154 -56)

Planetene utvikler seg gjennom runder, eller kjeder, på sju og sju, som tilsammen utgjør et livsvesen hvis sjel kalles en Lha. Lha-kjedene inngår i sin tur i enda større utviklingskjeder. Vår jordklode er den fjerde planeten i sin kjede, og markerer som fysisk manifestasjon kjedens laveste punkt. (SD II 22)

2.4 Mennesket

Menneskets utvikling er nært knyttet til jordkjeden, og menneskene har i likhet med kloden passert bunnen av utviklingsrunden. Fordi vi har passert dette nederste materielle punktet, er vi mennesker så vel som den kloden vi bor på, på vei tilbake til vårt felles åndelige opphav.

Menneskets utvikling foregår på tre ulike nivåer; det åndelige, det intellektuelle og det fysiske. (KT 117 ff) Monaden, eller det reinkarnerende ego, utgjør de tre høyeste av de sju nivåer mennesket eksisterer på, hvorav det fysiske legemet bare er en del av det aller groveste nivået (som også omfatter det eteriske legemet). (SD I, 170 ff)

Ifølge Den Hemmelige Lære utvikler menneskene seg gjennom sju rotraser som hver er delt inn i sju underraser. Blavatsky bruker her ordet raser i en spesiell betydning, som ikke faller sammen med den betydning som vanligvis legges i begrepet. Det er et viktig poeng i Blavatskys teosofi at de reinkarnerende egoene etter hvert vil bli født inn i de fleste, om ikke alle, rotraser og underraser så vel som i legemer av begge kjønn.

Den nåværende menneskeheten inngår i den femte rotrase på planeten, som først dukket opp for 1 000 000 år siden. Den kalles den ariske, og dens første underrase trengte inn i Nordindia for 60 000 år siden. Annen underrase er de arabiske folk, mens den tredje er den iranske. Den fjerde er den keltiske og den femte er den teutonske. Sjette underrase er iferd med å oppstå i våre dager, hevder Blavatsky. (SD II 323 ff)

2.5 Tapte kontinenter og teknologier

Blavatsky omtaler flere steder de forsvunne kontinentene Atlantis, Hyperborea og Lemuria, som hun hevder har vært bebodd av mennesker fra tidligere rotraser, Hun skriver om avanserte teknologier som menneskene på disse kontinentene har vært i stand til å utnytte. Noen av disse teknologiene har vært av psykisk eller okkult karakter, og bruken av dem har hatt sammenheng med at tidligere menneskeraser har hatt en mindre materiell karakter, og tilsvarende større kontakt med de overfysiske nivåene.

Fordi annen og tredje rotrases mennesker var mindre knyttet til det fysiske enn den fjerde og seinere dagens femte rotrase er, har de vært istand til mere direkte å sanse og dermed også å utnytte astrale og eteriske krefter, hevder Blavatsky. Til gjengjeld skal de ha hatt mindre evne til refleksiv tenkning enn det vi er tildelt.. (SD II - 161 ff)

I omtalen av Atlantis nevnes også eksistensen av flygende fartøyerr:

It is from the Fourth Race that the early Aryans ... learnt aeronautics, Viwan Vidya (“the knowledge of flying in airvehicles”) and, therefore, their great arts of meteorography and metereology. It is from them again that the Aryans inherited their most valuable science of the hidden virtues of precious and other stones, of chemistry or rather alchemy, of mineralogy, geology, physics and astronomy. (SD II: 426)

Denne referansen til fjerde rotrase - dvs. atlantisboerne - sine flygende maskiner, vimanaene, er seinere blitt et hovedpoeng i mange ufo-teoretikeres historieskriving.

2.6 Utenomjordiske intelligensvesener

Jordkloden og alt som er på den er ifølge Blavatsky skapt og opprettholdt gjennom virksomheten til svermer av høyere intelligenser. De fleste av disse omtales vanligvis som om de ikke har fysisk form, men eksistererer i andre dimensjoner eller på høyere nivåer enn den fysiske menneskeheten.

..the “hosts” of what we loosely call “celestial beings” ... are Entities of the higher worlds in the hierarchy of Being, so immeasurably high that, to us, they must appear as Gods, and collectively - GOD (SD I - 132-33)

Dette forhindrer ikke at både disse “himmelske vesener” og andre, av lavere grad, har et fysisk nærvær i vårt solsystem:
The re

fusal to admit in the whole Solar system of any other reasonable and intellectual beings on the human plane, than ourselves, is the greatest conceit of our age. (SD I - 133)

Viktige deler av den teosofiske lære ble først formulert i The Mahatma Letters, (som ble påstått å være materialiserte budskap fra Madame Blavatskys okkulte lærere, men som etter alt å dømme også stammer fra hennes egen hånd). I et av disse brevene heter det:

“... there are other and innumerable manvantaric chains of globes which bear intelligent Beings both in and outside our solar system”. (SD I - 164)

Også andre steder i mahatmabrevene står det henvist til intelligensvesener på andre planeter, men svært kortfattet. I brev nr 15, som skal være fra Koot Hoomi, omtales for eksempel:

.. the host of the Dhyan Chohans ... which host represents the mother source, the aggregate amount of all the intelligence that were, are or ever will be, whether on our string of man-bearing planets or on any part or portion of our solar system. (ML 89)

De intelligensene (kumaraer, chohaner mfl.) som styrer utviklingen i vårt solsystem, eller for den saks skyld i det større universet dette inngår i, er ifølge Den Hemmelige Lære ikke vesensforskjellige fra menneskene. De er mere avanserte manifestasjoner av den ene kosmiske ånd som også kommer til uttrykk i menneskene. Som menneskehetens eldre søsken formidler de erfaringer til oss fra andre planeter og solsystemer.

Blavatsky forklarer en lang rekke mytologiske fortellinger som beretninger om slike budbringere. Hun mener mytenes gudeskikkelser i mange tilfeller er representanter for de kosmiske herskerne, inkarnert i mennskelegemer for å lede sivilisasjonens utvikling til ulike tider.

Hun knytter flere steder forbindelser mellom slike kosmiske budbringere og spesielle stjerner eller solsystemer. Gudinna Isis, som skal ha lært egypterne å dyrke hvete, knyttes til hundestjerna Sirius, og Blavatsky antyder at hveteplanten egentlig ikke er av jordisk opprinnelse i det hele tatt. (SD II-373/74)

Tolkningen av slike hentydninger til planeter og stjerner komplisereres av Blavatskys uklare omgang med viktige begreper. De menneskelige monadene skal, i ytterste forstand, være deler av den altomfattende verdenssjel. De kan like gjerne opptre som elementer av en planetær logos som i form av menneskelige sjeler. Om slike monader derfor opptrer f.eks. på planeten Venus, er det ikke på noen måte gitt at de bebor menneskelige legemer.

Chohaner og pitrier er typer av monader som fra tid til annen inkarnerer i menneskelige legemer, men ikke før disse har nådd et tilstrekkelig utviklingsnivå. Pitriene omtales som de menneskelige monadenes tidligere utviklingstrinn; det innebærer at de intelligenser som var pitrier i den tidligere månekjeden, har vært inkarnert som mennesker i alle stadier av menneskehetens jordiske utvikling. Chohanene, som nådde dette stadiet seinere, måtte derimot vente til menneskene hadde nådd tredje rotrases utviklingsnivå før de kunne bruke menneskelige legemer. (SD I -188)

Og heller ikke “planeten Venus” behøver å vise til det legemet astronomene ser i sine kikkerter. Det kan være snakk om en annen planet i Venus’ nåværende runde - for eksempel den eteriske planeten Venus - det kan være en materiell planet i en tidligere runde eller det kan være en planet i en helt annen runde som av ulike grunner betgenes med navnet “Venus”. Denne terminologien skaper åpenbart problemer for leseren, noe Alice Bailey, som vi skal få se, tok opp. Nærmere perspektivet til moderne ufologi kommer madame Blavatsky mot slutten av Den Hemmelige Lære, når hun omtaler den franske astronomen Flammarions teorier om liv på andre planeter i vårt solsystem med anerkjennelse, men med visse forbehold:

.. such facts and the considerations to which they give rise, have reference only to the possibility of the existence on these planets of human life as known on earth. (SD II 707)

Madame Blavatsky forutsetter med andre ord at det eksisterer andre intelligensvesener enn “menneskene slik vi kjenner dem på jordkloden” , og at disse stiller andre betingelser til sitt livsmiljø enn dem Flammarion drøfter, men de konkrete intelligensene hun samhandler med - mestrene - omtales som fysiske mennesker, født og oppvokst på jordkloden.

3: Alice Baileys teosofi

De meget omfangsrike verkene til Alice Bailey bygger på Madame Blavatskys skrifter, og inneholder tilmed flere nye fragmenter av

Dzyans Stanzer

, som utgjør en større tekstmengde enn de versene som Blavatsky hadde offentliggjort. Alice Bailey utga sine bøker i perioden 1922-49, og hevdet at de fleste av dem var forfattet av Djwahl Kuhl, eller Tibetaneren, en Mester som også er omtalt i et par av mahatmabrevene, Bailey hevdet at hun skreiv disse bøkene etter Tibetanerens telepatiske diktat, ofte uten å forstå annet enn bruddstykker av teksten. (TCF 11-33)

A Treatise on Cosmic Fire, som første gang ble utgitt i 1925, er på nesten 1300 sider med liten skrift. Den inneholder en systematisk og ytterst detaljert videreføring av madame Blavatskys teosofiske kosmologi, framstilt på en måte som stiller store krav til leseren. Problemene med å tilegne seg innholdet i et skrift av denne typen illustreres i en innføring i Alice Baileys lære av Sir John Sinclair. Han forteller at da trykkeriet ved en feil gjentok tyve sider av den første utgaven to ganger på rad, tok det flere år før noen oppdaget feilen. (Sinclair 1984: 22)

Det er et grunnleggende premiss for det materialet som presenteres i Alice Baileys / Tibetanerens bøker at det utgjør en videreføring av H. P. Blavatskys arbeider. Kunnskapene som uttrykkes skal utgå fra det samme brorskapet av adepter, og forutsettes å inngå i en overordnet plan som disse adeptene arbeider etter. Det er derfor en signifikant detalj at Alice Bailey hevdet å ha blitt besøkt av Mesteren Koot Hoomi mange år før hun kom i kontakt med Teosofisk Samfunn og de teosofiske skriftene.

Eventuelle avvik mellom Blavatskys og Baileys teosofi vil i et slikt perspektiv kunne forklares dels som unøyaktigheter som er oppstått i formidlingen fra adept til amanuensis, dels som ulik forståelse hos adeptene selv, som jo forutsettes å være mennesker med menneskelige begrensninger, om enn høyere utviklet enn de fleste av oss.

3.1 Det kosmiske perspektivet

I A Treatise on Cosmic Fire presenteres leseren for en svært innfløkt og detaljert kosmologi, der de okkulte sammenhengene mellom jordkloden og vårt solsystem og andre deler av kosmos er et gjennomgående tema.

Det blir lagt stor vekt på innflytelsene fra ulike stjerner og andre himmellegemer, særlig blir de okkulte innflytelsene fra stjernesystemene Store Bjørn, Sirius og Pleiadene understreket. (TCF 375) Det hevdes f. eks. at karma er en effekt som utgår fra stjernesystemet Sirius, (TCF 570) i likhet med vårt solsystems mentale energi (logoic manas). (TCF 347)

Slike kosmiske innflytelser formidles til jordkloden og dens mennesker via bevisste formidlere i vårt eget solsystem. Hver av de sju astrologiske planetene, fungerer gjennom sin bevissthet, Kumara eller Logos, som formidler av ulike kosmiske energier. (TCF 385 ff)

Det er ikke nødvendigvis de fysiske planetene som som formidler de aktuelle energiene. Liksom hos Blavatsky kan det like gjerne være andre kloder i den aktuelle planetkjeden, eller - for å gjøre det enda litt mere forvirrende - andre planeter i (f.eks.) jordkjeden som kalles Venus, Saturn osv. Bailey er åpenbart klar over problemet, for hun skriver:

I would here point out the inadvisability of the method whereby the names of the globes in a chain, just as the names of a chain in a scheme, follow the planetary nomenclature. This has led to confusion. (TCF 298)

Det omtales i detalj en rekke hierarkier av kosmiske bevisstheter, som ikke er i fysisk inkarnasjon, men som påvirker jordkloden og menneskeheten fra sine høyere bevissthetsnivåer. Disse påvirkningene skjer vanligvis ikke direkte mot det enkelte menneskelige individ, men formidles gjennom grupper som nasjoner og raser.

Jordklodens egen bevissthet er representert gjennom den planetære Logos. Denne jord-bevisstheten personifiseres i Sanat Kumara. et mektig vesen som formidler og transformerer de kosmiske impulsene slik at de blir tilgjengelige for de bevisstheter som inngår i jordklodens liv. Sanat Kumara er på sin side bare et aspekt av den større bevissthet som beliver vårt solsystem, Sol Logos. (TCF 752/3)

3.2 Flammeherrene fra Venus

Den okkulte sammenhengen mellom Venus og Jorda er et viktig tema hos Bailey. Venus framstilles som eldre enn vår egen planet, et sted der mange av de monadene som nå er inkarnert på Jorda, har holdt til i tidligere kjeder og runder. Også idag er det liv på Venus:

The Venusian scheme is - as stated in The Secret Doctrine - in its fifth and last round; its humanity is very far ahead of ours in certain particulars (TCF 368)

Blavatsky omtaler en gruppe kumaraer, som kom til Jordkloden og inkarnerte seg i jordiske menneskelegemer i den tredje rotrase (SD II 89). Denne hendelsen skal ha bidratt til en aksellerasjon i menneskelig bevissthetsutvikling. Alice Bailey går nærmere inn på dette temaet, og belegger det i sine nye vers fra Dzyans Stanzer.

Hun beskriver de aktuelle kumaraene som flammeherrer, og oppgir deres antall til 105. Bailey skriver at disse flammeherrene forflyttet seg fra Venus til jordkloden, og at den samvittighetsfulle student innen okkultismen

.. is aware that the juncture of Spirit-matter and mind, or manas, was effected during the third root-race, and that the definitely human familiy became present upon earth from that date. He knows that this was brought about by the coming, in bodily presence, of certain great Entities, and he has learned that these Entities came from the Venusian chain, that they achieved the necessary juncture, undertook the government of the planet, founded the occult Hierarchy ... (TCF 386, min uthevning)

Som vi ser står det i dette avsnittet at flammeherrene kom fra Venuskjeden (ikke nødvendigvis den synlige planeten Venus) og etablerte et fysisk nærvær på jorda. Sammen med de tilhørende avsnittene fra Dzyans Stanzer, er disse setningene blitt utviklet videre av ufoteoretikeren Desmond Leslie. Han tolker dem, som vi skal få se, som en bekreftelse av at flammeherrene brukte romskip fra Venus til jordkloden.

Litt seinere i Treatise on Cosmic Fire får vi flere interessante opplysninger om flammeherrenes leder, Sanat Kumara. Madame Blavatsky nevner Sanatkumara (i ett ord) som en de fire eksoteriske kumaraene, en særlig gruppe av mektige chohaner. Hos Alice Bailey får vi høre at han er den høyeste av dem alle, og at han er å anse som et aspekt av jordklodens egen bevissthet, men likevel er en egen personlighet:

Sanat Kumara and His Pupils are in physical form, but have not taken dense physical bodies. They work on the vital etheric levels, and dwell in etheric bodies. Shamballa, where They dwell, exists in physical matter, as do the kumaras, but it is a matter of the higher ethers of the physical plane, and only when man has developed etheric vision will the mystery lying beyond the Himalayas be revealed. Therefore, Sanat Kumara is the planetary Logos, yet He is not (TCF 753, forfatterens utheving).

Vi kan merke oss at hverken kumaraene eller deres tilholdssted, Shamballa, skal være manifestert i den grove fysiske materien som vanlige mennesker kan observere, De eksisterer ikke lavere enn på eterplanet, ifølge Alice Bailey.

3.3 Den nye tidsalder

Den sykliske utvikling som betones så sterkt hos Alice Bailey må få en betydelig del av ansvaret for populariseringen av begrepet "new age". Hun vender stadig tilbake til betydningen av at jordkloden er på vei inn i en ny astrologisk tidsalder, vannbærerens tid. Som en konsekvens av dette er også den jordiske menneskeheten i ferd med å passere en terskel i sin utvikling, som Alice Bailey hevder henger nært sammen med at den globale Logos, Sanat Kumara, skal ta sin femte innvielse. (TCF 374).

Nå er de kosmiske syklusene i utgangspunktet uavhengige av menneskelig virksomhet, men Alice Bailey tilbyr egnede disipler en mulighet til å være fødselshjelpere for den nye tid. Hun hevder at bevisst innsats fra spesielt forberedte menneskegrupper vil kunne framskynde og forsterke de positive aspektene av den nye tidsalders komme, og skisserer en rekke framgangsmåter som vil gjøre det mulig for bevisste individer å gi et positivt bidrag, og derigjennom også framskynde sin egen utvikling.

Tilhengere av Alice Baileys filosofi mediterer for å styrke jordklodens eteriske energinettverk, et arbeide som var viktig for grunnleggerne av Findhornsamfunnet i Skottland. De arbeider for å svekke negative vibrasjonene som utløser kriger, blant annet ved å støtte utviklinga av FN mot en verdensregjering.,

3.4 Avatarer

I tillegg til adeptene eller mestrene, som utgjør menneskehetens fortropp på veien mot neste høyere bevissthetsnivå, og de globale intelligenser som Sanat Kumara, kan de kosmiske hierarkiene sende spesielle budbringere som kalles avatarer.

Det er åpenbart at avatar-begrepet hos Alice Bailey er nært knyttet til de kristnes Jesus, skjønt hun også nevner Buddha (Bodhisattvaen) som et eksempel. Hun omtaler en Herre, som skal stå fram i slutten av dette århundre (det tjuende), men understreker at det ikke behøver å være snakk om en fysisk inkarnasjon.

When He comes at the close of this century and makes His power felt, he will come as the teacher of Love and Unity, and the Keynote He will strike will be regeneration through love poured forth on all. (TCF 755)

Avatarbevisstheten kan bli født (inkarnert) i et nytt individ, men den kan også overskygge bevisstheten til et menneske som allerede er inkarnert, eller nøye seg med å la bare en del av sin bevissthet bli inkarnert. Avatarbevisstheten kan også, heter det, “bruke den metoden som er demonstrert i mysteriet til Bodhisattvaen eller Kristus” (TCF 749).

I teosofiske grupper som bygger på Alice Baileys lære, har det vært mye aktivitet for å legg til rette betingelsene for den kommende verdenslæreren. Også i ufogrupper som bygger på Baileys teorier har slike messianske forventninger kommet til uttrykk.

4: Teosofi og ufo-lære

Da forestillingen om flygende tallerkener gikk verden rundt i 1947 ble disse ikke til å begynne med oppfattet som romfartøyer. Først gjennom en serie beretninger fra kontaktpersoner - folk som hevdet å ha møtt eller blitt kontaktet av skapninger som var kommet fra andre planeter på slike fartøyer, - ble den koblingen etablert som gjør at vi idag automatisk knytter begrepene UFO og flygende tallerkener til besøk fra verdensrommet .(Rothstein 2001: 29)

Det er godt dokumentert at mange av de som utviklet teoriene om at de flygende tallerkener er romfartøyer brukte teosofiske skrifter som utgangspunkt for sin teoribygging. Religionsforskeren Mikael Rothstein skriver:

I de allra flesta fall är det tydligt att UFO-profeternas religiösa system står i stor tacksamhetsskuld till teosofin. (Rothstein 2001:54)

Det er likevel ikke slik at ufoteoriene er direkte avledet fra de ulike versjonene av teosofi. Teoribyggerne har plukket ut enkelte elementer, og har i mange tilfeller måttet omtolke dem i betydelig grad.

4.1 Desmond Leslies ufo-teosofi

En av de første til å lansere en omfattende teori om de flygende tallerkenene, der de ble definert som interplanetariske fartøyer og satt inn i en esoterisk kunnskapsramme, var Desmond Leslie. Han var sammen med George Adamski forfatter av den første internasjonale bestselgeren om UFOene som interplanetariske farkoster, Flygende Tallerkener er Landet. Boka forteller blant annet om en serie møter mellom Adamski og angivelige besøkende fra planeten Venus. Leslie har forsynt boka med en teoretisk innledning som inneholder en lang rekke referanser til Alice Bailey og H. P. Blavatsky, såvel som til to andre kjente teosofer, C. W. Leadbeater og Annie Besant.

Leslie utbroderer den informasjonen som gis av Blavstsky og Bailey om tapte sivilisasjoner og kontinenter. Han er særlig opptatt av tidligere høykulturers besittelse av avanserte teknologier som nå er gått tapt. Han er en av de første som trekker parallellen mellom de flygende maskiner som Blavatsky nevner Atlantisboerne hadde, vimanaene, og de flygende tallerknene.

Leslie presenterte sine teorier i en bok som først og fremst fikk oppmerksomhet på grunn av annen del, der George Adamski skildrer sine møter med vakre og vennlige romfarerere fra Venus. Leslie er opptatt av å gi en teoretisk bakgrunn for Adamskis beretning, og følger teosofene ved å hevde at Venus er en spesielt avansert planet, og derfor godt egnet til å sende hjelpere til andre planeter, som vår egen Jord.

Det er ikke til å undre seg over at Leslie er opptatt av de kosmiske veilederne, flammeherrene eller kumaraene, som ifølge såvel Blavatsky som Bailey skal ha kommet fra Venus til jordkloden for 18 millioner år siden. Leslie tar for seg de nye Dzyan-stanzene som ble offentligjort av Alice Bailey i Treatise on Cosmic Fire, og spesielt de som dreier seg om kumaraenes overfart fra Venus til Jorda:

The Lords of Flame arose and prepared Themselves. ...
The great Five waited for the point of equidistant merging. The foundation note ascended. Deep answered unto deep. The fivefold chord awaited the response from Those Whose hour had come.
Dark grew the spaces between the spheres. Radiant two balls became. The threefold thirtyfive, finding the distance just, flashed like a sheet of intermittent flame, and, lo, the work was done. (TCF 18/19)

Vi har tidligere sett at Alice Bailey kommenterte dette avsnittet med en henvisning til Sanat Kumaras fysiske nærvær. Når Leslie utlegger stanzene som en omtale av en reise med en fysisk farkost (Leslie og Adamski: 184-185) kan det være verdt å merke seg at Bailey også kommenterer avsnittet et annet sted, og da på følgende vis:

.. the statement that the great Kumara or the one Initiator came to this planet from Venus is true in so far as it embodies the fact that He came to this dense planet (the fourth) in the fourth chain from that chain in our scheme which is called the “Venus” chain, and which is the second chain. (TCF 371, uthevet av forfatteren)

Det Alice Bailey skriver her, er at kumaraene ikke kom fra den fysiske, synlige planeten Venus, men fra en annen tidligere planet i vår egen jordkjedes utvikling, som også bærer navnet Venus. Når Leslie utlegger dissse kryptiske versene som omtaler av romferder, velger han altså en fortolkning i klar strid med Alice Baileys uttrykte forståelse av deres betydning.

Nå har Leslie også en annen teosofisk kilde som i større grad støtter hans framstilling av flammeherrenes reise. Den framstående teosofiske lederen C. W. Leadbeater skriver følgende i en av sine bøker om menneskehetens okkulte historie, Mennesket: hvorfra, hvorledes og hvorhen?:

Med et veldig brøl, og omgitt av flammende masser av ild som fylte himmelen med slikkende ildtunger, kom Flammens behersker på sitt fartøy susende gjennom rommet fra uberegnelige høyder. Han lot det stanse over Den hvite øy som ligger i Gobisjøen. Grønn var den og strålende av de skjønneste blomster så Jorden bød sin konge velkommen på best mulig vis. (Sitert etter Leslie og Adamski 1983: 183)

Den Hvite Øy er den eteriske byen Shamballa, i Gobiørkenen (SD II:319) der Sanat Kumara ifølge Alice Bailey innvier sine hjelpere. (TCF 211)

Leadbeater legger med sin skildring godt grunnlag for dem som seinere ønsket å bruke teosofien som ledd i sine teorier om interplanetariske reiser. Men som vi har sett fører hans versjon Blavatskys opprinnelige, mangetydige kommentarer i en annen retning enn den hans samtidige Alice Bailey forfølger.

4.2 Noen andre ufoteoretikere

Om Leslie var en av de første, er han langt fra den eneste UFO-ideologen som har innarbeidet brokker av teosofiske teorier i sine teoretiske systemer.

George Hunt Williamson var en av de fem personene som ledsaget George Adamski da denne skal ha møtt de første venusianerne. Williamson skreiv siden en rekke bøker der han plasserte romfartøyene i en kosmologisk ramme som i stor grad bygger på Blavatsky, og der han flere steder henter inn madame Blavatskys egen mester Koot Hoomi som sannhetsvitne, (Hunt Williamson 1975: 24, 107)

Hunt Williamson kaster imidlertid også sine garn i andre retninger. Han skriver, (sannsynligvis inspirert av Alice Bailey) utførlig om den nye tid, vannbærerens tidsalder, som er i ferd med å komme. Han leverer dessuten utførlige omtaler av Hopi-indianernes mytologi, som han fortolker inn i den samme rammen.

Videre var han en av de første til å knytte de antatte besøkende fra verdensrommet sammen med tapte sivilisasjoner og forsvunnne kontinenter. Hunt Williamson reiste verden rundt for å finne mystiske byggverk som kunne underbygge hans teorier, men der Blavatsky og Bailey hadde latt mange av de samme eksemplene illustrere sivilisasjoner som var bygd opp av inkarnerte kumararer og chohaner, hevdet nå Hunt Williamson at det var interplanetariske reisende som var drivkreftene bak de tapte høykulturene.

Etterhver later det derfor til at Hunt Williamson har frigjort seg fra de teosofiske kildene, og i økende grad har utviklet en selvstendig kosmologi. Som resultat av sine omfattende studier så vel som telepatiske budskap fra romskipenes verden hevdet han etterhvert å kunne avsløre detaljer om mektige sammenslutninger av galaktiske sivilisasjoner som overvåker situasjonen på jorda. Han forteller at venusianerne er alliert med de gode krefter i universet, som har sin hovedbase i stjernesystemet Sirius, mens deres kosmiske motstandere, en allianse av seks stjernesystemer, holder til i nabolaget til Orion. (Hunt Williamson 1975: 210 ff)

Seinere teoribyggere har presentert de stridende galaktiske parter i noe varierende utforming.

Aetherius samfunnet som ble grunnlagt av George King i 1955, er kanskje den mest varige organsisajonen bygd opp rundt et slikt ufo-budskap. King forteller at han i 1958 ble kontaktet av en “Lord of Karma” som befant seg i et romskip høyt oppe i Jordatmosfæren. Denne karmafyrsten og hans kolleger ga King informasjoner om hvordan ulike menneskeraser har befolket jordkloden, som viser et nært slektskap med Blavatskys teosofi. Videre instruerte mestrene ham om ulike teknikker for å bedre vibrasjonsnivået på jorda og derigjennom forberede den kommende nye tid. (Rothstein 2001: 73 ff)

4.3 Telepati og kanalisering

Kanhende er teosofiens viktigste bidrag til ufo-ideologiene likevel å finne i de nært sammenknyttede forestillingene om at individer med avanserte kunnskaper kan formidle sine kunnskaper telepatisk til utvalgte mennesker, og at de kan la seg inkarnere i menneskelige legemer for å påvirke og styre menneskehetens utvikling. Men også disse forestillingene er blitt endret i møte med forestillingen om romfartøyene.

Blavatsky og Bailey hevdet å stå i telepatisk kontakt med okkulte mestere som var i fysisk inkarnasjon på jordkloden. og som inngår i et hierarki med den særlige oppgaven å styre utviklinga på denne planeten. I dette ligger ingen motsetning til at andre kan oppnå en liknende kontakt med okkulte mestere som måtte befinne seg andre steder, men dette er en mulighet som ingen av de to damene later til å ha tatt opp.

I kontaktberetningene tar det noe tid før ideen om telepatisk kontakt på tvers av intergalaktiske avstander dukker opp, men kanalisering av budskaper fra fjerne steder i universet ble etterhvert et viktig element i ufo-teoriene og seinere i den bredere new-age bevegelsen.

Tanken om at vise og velvillige fremmede er inkarnert blant oss dukker opp allerede hos Adamski og Leslie (Rothstein 2001: 60) Slike vise romvesener har utvilsomt et slektskap med Blavatskys esoteriske mestere, men kan også være avledet av andre kilder. Likheten med teosofisk lære viser seg tydelig når den amerikanske ufo-ideologen Brad Steiger hevder at mange mennesker i tidligere inkarnasjoner kan ha levd på andre planeter, og at enkelte avanserte sjeler frivillig lar seg inkarnere på jordkloden for å hjelpe menneskeheten opp på et høyere nivå. (Rothstein 2001:119)

Slike forestillinger er også lansert gjennom flere andre varianter av ufo-religiøsitet. Den lille organisasjonen Heaven’s Gate ble kjent for sine vel publiserte kollektive selvmord i 1997. En av de to grunnleggerne av sekten, Bonnie Lou Nettles, hadde en teosofisk bakgrunn, og mente å ha blitt instruert av kosmiske mestere på andre planeter om å forlate sitt tidligere liv for å spre disse mestrenes budskap. Det var også fra disse kosmiske mestrene budskapet om å forlate sine legemer (dvs begå selvmord) for å stige opp til høyere bevissthetsnivåer kom. (Rothstein 2001: 139)

5: Avslutning

De detaljerte kosmologiske systemene til H. P. Blavatsky og Alice Bailey har inspirert flere av dem som utformet den teoretiske overbygningen over de siste årtiers ufo-kulter og kontaktberetninger. Det har likevel ikke vært mulig for dem å overta de teosofiske teoriene uten tilpasninger.

I Blavatskys hovedverk The Secret Doctrine og Alice Baileys første større verk A Treatise on Cosmic Fire blir kosmiske intelligenser hovedsakelig presentert som immaterielle. De eksisterer og fungerer først og fremst på andre plan enn det fysiske, men kan også inkarnere seg i menneskelige legemer.

Om både Blavatsky og Bailey hevder at det finnes intelligent liv på andre planeter, og dessuten at det finnes åndelige forbindelser som knytter slike intelligenser sammen både med oss og med intelligenser i andre solsystemer, finnes det ingen klare referanser til fysiske romreiser i deres skrifter. Tvertimot understreker de begge at de kosmiske herskerne ferdes på andre plan enn det fysiske, og at kommunikasjonen med og mellom dem også foregår på slike høyere plan.

De moderne forfatterne som tar disse teosofene til inntekt for sine teorier om en okkult ledelse som forflytter seg med fysiske hjelpemidler gjennom verdensrommet må derfor omformulere deler av de teosofiske kosmologiene radikalt. En slik tilpasning ser vi hos Desmond Leslie når han fortolker flammeherrenes forflytning fra Venus til Jorda som en reise med romskip.

Innholdet i kontaktberetningene viser klare teosofiske innflytelser i historieskriving og kosmologi, særlig den første tida, men avviker likevel fra teosofien på flere punkter, og avvikene synes å bli større over tid.

UFO-kontaktberetninger har sjelden tatt opp den teosofiske kosmologien i sin fulle kompleksitet. De snakker ikke om kjeder og runder, eller om monadenes mangslungne framtoninger, men dessto oftere om tapte kontinenter med avanserte okkulte og teknologiske kunnskaper. Videre tar mange kontaktberetninger opp vannbærerens nye tidsalder og hvordan vi skal forberede oss til den.

Hovedpunktet i kontaktberetningene er ofte budskap fra kosmiske brødre (sjelden søstre) som ser med bekymring på krig og våpenteknologi på jordkloden. De som har formulert slike systemer har ikke hatt bruk for de omfangsrike og tungt tilgjengelige systemene til Blavatsky og Bailey, og har ofte heller ikke kjent til dem. Referanser til disse systemenes intrikate detaljer blir derfor sjeldnere ettersom de ulike ufo-teoriene utvikler seg. Til gjengjeld blir bibelske referanser etterhvert mere framtredende, siden de bibelske mytene er langt bedre kjent enn de teosofiske. (Rothstein 2001:99)

Behovet for omtolkning er langt mindre for dem som hevder å stå i telepatisk kontakt med utenomjordiske intelligenser. Blavatskys mestere i Kashmir og Tibet kunne godt ha vært plassert på Månen eller Venus uten å endre sin karakter i vesentlig grad. Usynlige herskere i Shamballa kan også uten store problemer byttes ut mot kosmiske herskere fra Sirius eller Orion.

Teosofiens bidrag til dannelsen av moderne ufo-idelogier er derfor åpenbart, selv om det teosofiske preget er blitt mindre tydelig etterhvert som ufoideoloigiene har fulgt sine selvstendige utviklingsveier, og har tatt andre impulser opp i seg.

* * *

Bibliografi

TCF: Bailey, Alice A. (1973 [1925]) A Treatise on Cosmic Fire. New York, Lucis Publishing Company
KT: Blavatsky, H. P. (n. d. [1889] The Key to Theosophy. London, The Theosophical Publishing House
IU: Blavatsky, H. P. ( 1972 [1877]) Isis Unveiled I-II. Wheaton, Illinois, The Theosophical Publishing House
SD: Blavatsky, H. P. ( 1974 [1888]) The Secret Doctrine Volumes I and II. Los Angeles, The Theosophy Co.
ML: M & KH (1972 [1923] ) The Mahatma Letters to A. P. Sinnett. Adyar, Theosophical Publishing House.
Leslie, Desmond og George Adamski (1983 [1953] Flygende tallerkener er landet. Oslo, Ernst G. Mortensens forlag.
Reigle, David (1999) Book of Dzyan Research Reports.
http://www.blavatskyarchives.com/reiglecon.htm (28.03.2006)
Sinclair, Sir John F (1984) The Alice Bailey Inheritance. Wellingborough, Turnstone Press.
Williamson, George Hunt (1975 [1959] ) Road in the Sky. London, Futura Publications
Williamson, George Hunt (2006 [1953] ) Other Tongues, Other Flesh.
Sacredtexts.com
http://www.sacred-texts.com/ufo/otof/otof00.htm (20.05. 2006)