Når livet går i ring


Forfatter: Kenneth Sørensen - Oversettelse : Jan Erik Iversen


Vi kjenner sannsynligvis alle følelsen av å stadig havne i de samme situasjoner, om og om igjen, uten at vi er bevisst hvorfor våre liv gjentar seg selv. Vi blir forhåpentligvis bedre egnet til å håndtere situasjonen, men på den annen side, så er det slett ikke sikkert at vi har ervervet oss nok innsikt til å endre adferdsmønster.  Hvorfor har vi vanskelig for å finne varige kjærlighetsforhold, gode venner, et meningsfylt arbeide og en god økonomi? 

Vi mangler vel strengt tatt ikke kvalifiserte svar på disse spørsmål, for Buddha behandlet emnet om veien til sann lykke for 2500 år siden.

" Våre liv skapes av vårt sinn, vi blir det vi tenker: Lidelse følger en ond tanke som hjulet på en vogn følger etter oksen som trekker den. Våre liv skapes av vårt sinn, vi blir det vi tenker: Glede følger en ren tanke som en skygge som aldri forsvinner"

Buddha i Dhammapada


Et annet forfatterskap som tar opp dette spørsmålet er Lucille Cederkrans' og spesielt hennes bok bok "Creative Thinking", som kommer inn på min  topp ti liste over dyptpløyende visdomslitteratur. Jeg vil i fortsettelsen presentere noen tanker, som tar utgangspunkt i "Creative Thinking" og som understøttets av mange andre psykologiske tenkere, og blant dem vil jeg spesielt fremheve Roberto Assagiolis psykosyntese.

Tanker styrer følelser


Det er en grunnforestilling i Cedercrans' forfatterskap, og også et utgangspunkt for denne artikkel.

" Emosjoner er følelser som ikke bare er noe vi opplever tilfeldig. Vi skaper dem enten bevisst eller ubevisst, når vi som barn eller voksne reagerer på ulike situasjoner, mennesker og ting. Vi reagerer med en spesifikk følelse fordi vi på et tidspunkt med vår vilje skapte en tankeform i vårt sinn, som nå styrer vårt følelsesliv i bestemte baner"

Cederkrans hevder på linje med Buddha, at det er tanken eller tankeformer, som styrer våre liv. At det er viljen i tanken, som dirigerer vårt føleleseliv i bestemte baner, eller formulert på en annen måte:
Skaper våre automatiske reaksjonsmønstre. La oss se nærmere på dette utsagn.
Det er i praksis svært vanskelig å skille tanker og følelser fra hverandre, da de stort sett virker nært knyttet til hverandre, forsterker og uttrykker hverandre. Men det er allikevel en forskjell. Det vi kan si om tankesett er, at de overfører et menneskes vilje  i en eller annen bestemt  retning. Det er av denne årsak at energi følger tanken, og at en tanke som gjentas blir en vane, som igjen skaper en karakter og dermed høstes en skjebne. Det er via sinnets evne til å fortolke situasjoner med utgangspunkt i holdninger, treffe valg og legge planer og følge de opp, at viljen kommer til uttrykk i våre liv. Dette gjelder imidlertid kun hvis dette er noe vi "føler for". Tankeformen må aksepteres av individets følelsesliv bevisst eller ubevisst, for ellers kan den ikke manifestere seg.
Det er enkelt nok å bestemme seg for å gå ned 10 kilo i vekt, men hvis vi ikke kan skape emosjonell begeistring for prosjektet, så vil det hele ikke kunne lykkes. 

Vi vil nemlig bli konfrontert med det gamle tankesettet som er blitt akseptert i den automatiske reaksjonsmekanismen. Den sier kanskje " Jeg vil gi meg selv anledning til å spise akkurat hva jeg har lyst på". Tanken må generere  en følelsesmessig appell hvis den skal kunne omsettes til handling av "mennesket og bevisstheten i hjernen" for følelsene leverer kraftaspektet eller den nødvendige energi til tanken. Det er med andre ord følelsene som setter oss i bevegelse. Dette utdypes senere.

Når vi lever andre menneskers liv



Det er ofte slik at tankeformer som lever i vårt ubevisste og som styrer våre liv er tankeformer, som vi har internalisert  gjennom vår oppvekst, gjennom barnets imiterende vilje. Våre foreldre og omgivelser har så å si gjennom deres oppdragelse og indirekte påvirkning av oss levert en rekke tankeformer, som vi har kopiert og gjort til våre egne. Vi er derfor i den situasjon at vi i videste forstand er styrt av den vilje, som lever eller har levd i andre menneskers tankeformer. Det er jo et velkjent  fenomen at barn tilstreber å leve opp til sine foreldres og samfunnets normer og holdninger om hva som er det gode liv.  På denne måten reproduserer barna  familiemønsteret og blir offer for den sosiale arv.

Det er bemerkelsesverdig når Cedercrans hevder, at barnet internaliserer miljøets tankeformer uten at de uttrykkes direkte. Samlivet med andre mennesker er dermed nok til at vi blir påvirket av "atmosfæren". Psykiske lidelser. som er basert på disse internaliserte tankeformer, kan derfor ikke avdekkes via en psykoterapeutisk praksis. som leter etter begivenhetsutløsende årsaker.
Det finnes nemlig ingen konkrete årsaker. Et menneske som opplever en grunnleggende følelse av synd og mindreverd behøver ikke være direkte utsatt for fysiske krenkelser.  Hvis foreldrene for eks har vært dogmatiske kristne og overbeviste om deres egne syndige liv, så overføres denne holdning til barna via barnets imiterende vilje og bygges inn i barnets selvbilde og barnets automatiske reaksjonsmekanisme. Denne forestilling om synd vil styre dette menneskets automatiske reaksjoner livet ut.  De vil naturligvis avvise deres høyere menneskelige potensialer som godhet, visdom og glede og dermed har de ved hjelp av sin imiterende vilje forutbestemt sin tunge og lidelsesfulle skjebne.

De automatiske rollemønstre



La oss nå stikke spaden litt dypere i denne korte introduksjonen til følesleslivets mysterier. Hva er det helt konkret som skjer i hjernen, når vi reagerer? Et automatisk reaksjonsmønster er et tankemønster som vi kaller en tankeform.  Denne tankeformen dikterer følelsesreaksjonen i gitte situasjoner. Følelsesreaksjonen dikterer handlinger, med mindre den blir forhindret av en annen tankeform som sier: " Nei, nei - dette er ikke akseptert adferd." Tankeformen i hjernen er normalt ubevisst, da den er innpreget i vår barndom gjennom imitasjon. Den har direkte tilgang til Thalamus ( den store nerven som sitter i toppen av ryggraden ) og påvirker den med en emosjonell reaksjon, som settes ut i handling av vårt nervesystem uten at vi er dette bevisst.
Det er en fantastisk mekanisme, som naturen har utstyrt oss med, fordi den gjør det mulig for oss å utføre en rekke handlinger, uten at vi trenger å fokusere på det, når vi først har lært det. Vi sykler , kjører bil og tar på oss klær og reagerer på andre mennesker uten at vi tenker nærmere over det, og på denne måten blir vår bevissthet frigjort til å fokusere på nye oppgaver,som skal læres. Problemet melder seg først når vi har internalisert vaner som ikke lenger er formålstjenlige.

Da Karen følte seg sviktet



Cedercrans gir et eksempel, som jeg har forkortet:

Karen gleder seg til  å gå i teatret om kvelden med Erik, som avtalt. Like før de skal dra, ringer Erik fra jobben og forteller at han er blitt forhindret og ikke kan komme. Denne nyheten overbringes til hennes hjerne av noen små elektriske signaler, som utløser et automatisk reaksjonsmønster inne i hodet på Karen, som sier: ”Det er ikke fair å love meg noe og så ikke holde det. Når jeg blir sviktet, så blir jeg såret og sint”.
Hvis Karen er uten forsvarsmekanismer på dette punkt vil hun øyeblikkelig fortelle om sin skuffelse og vrede. Med mindre en enda sterkere tankeform tar over og forteller henne, at det er uverdig å reagere med sinne og skuffelse. I dette tilfelle vil hun stille og rolig i telefonen akseptere situasjonen. Men reaksjonen fra den første tankeform vil nå søke avreagering et annet sted i nervesystemet og det kan være som hodepine eller kanskje leddbetennelse. Karen vil på overflaten tilgi Erik, men forholdet har fått en knekk, som kan bryte ut ved en senere, lignende situasjon.

Spørsmålet er nå: Hvordan kunne Karen ha endret dette reaksjonsmønster?
Ved å evaluere sine reaksjonsmønstre i tanken og forberede seg på disse situasjoner før  de inntreffer, og ved å bygge inn et nytt reaksjonsmønster, som er mer hensiktsmessig. På den ene side er Karen's aggresjon rettferdiggjort fordi man ikke bør bryte sine løfter, men hun klarer heller ikke, å se Eriks skuffelse i denne situasjonen.

Ifølge Cedercrans er det første vi må gjøre, å  legge inn en pauseknapp i vårt reaksjonsmønster, så vi får tid til å tenke oss om. Enhver voldelig eller overekstatisk følelse er uhensiktsmessig, og vi må lære å stoppe dem innen de bringer oss ut av kontroll. På den annen side fører undertrykking av reaksjonen uten annen bearbeidning til sykdom et annet sted i systemet.

I det følgende vil jeg beskrive en øvelse som Cedercrans anbefaler.

Forvandlingen av ubevisste reaksjonsmønstre



For å kunne kontrollere og dirigere våre automatiske reaksjonsmønstre må vi følge noen bestemte fremgangsmåter:

1. Vi må oppdage tankeformen innen for den mentale del av hjernen, som dikterer den emosjonelle respons.

2. Vi må fjerne den via fornuft og re-evaluering.

3. Vi må erstatte den med et nytt mønster av bevisst reaksjon.

Disse tre regler utføres etter denne fremgangsmåten:

Trinn 1. Identifiser tankeformen i hjernen.



Vi har allerede diskutert, at vi ikke er bevisst  alt det vi tenker i bestemte situasjoner. De fleste af våre tanker foregår under det bevisste nivå. Det finnes bestemte metoder egnet til å opdage de forskjellige tankeformer,  som er internaliseret i hjernen som sannhet.

a. Skriv ned tankemønsteret

 
Dette er en enkel måte for å avdekke sine ubevisste tankemønstre. Først tenker man på en situasjon man normalt reagerer uhensiktsmessig på for deretter å skrive ned alt som umiddelbart dukker opp i bevisstheten. Denne metoden bør anvendes som den første. Øvelsen fortsetter inntil man ikke har flere tankeassosiasjoner som kan forbindes med situasjonen.

b. Automatisk assosiasjon fra følelse til tanke.

 
Deretter tenker man på en gitt følelse – f.eks. skuffelse – og forestiller seg deretter alle mulige tankemønstre, som utløses i forbindelse med den følelsen, og som kan utløse skuffelsen. Ved å assosiere fra følelse til tanker, før man forestiller seg situasjoner, kan man gå bakenfor  eventuelle blokkeringer i forhold til de konkrete opplevelsene.

c. Studie av de nasjonale karaktertrekk (Janteloven etc).


Gjennom dette studie forsøker man å finne ut av i hvilken grad de er innebygget i ens eget system. Det kan være alle mulige nasjonale fordommer av ethvert slag, som ofte blir betraktet som noe naturgitt. Emner kan være livet etter døden, forholdet mellom Gud og menneske osv.. Deretter skriver man en liste over alle de nasjonale karaktertrekk man kan komme på og som har påvirket ens egne tankebaner. Hva er holdningen til rike, fattige, jøder, sorte, kinesere og amerikanere?

Trinn 2. Fjerning av tankeformen via fornuft og reevaluering.



Alternative strategier tenkes ut og reflekteres og en mer hensiktsmessig adferd planlegges i overensstemmelse med de idealer og verdier man har for sitt liv og som er realistiske å praktisere ved hjelp av øvelse.

Trinn 3. Erstatning av det gamle mønster med et mønster som dirigerer følelelsene  i nye baner.

Den nye vane innarbeides ved å beslutte seg for å fokusere og meditere på den. Det gjøres ved å danne et bilde av den nye handling og ved hjelp av forestillingsevnen se seg selv handle ”som om”. Eller som et slogan sier:
”Fake it till you make it.”
I denne fase konsentrerer man seg på den nye tankeform 3-4 minutter daglig inntil det gamle reaksjonsmønster ikke lenger eksisterer. I hverdagen arbeider man med å praktisere sin mentale holdning.

Refleksioner over metoden



Dette kan høres enkelt ut i teorien, men langt de færreste mennesker har disiplinen og konsentrasjonsevnen til å gjennomføre dette helt på egen hånd. Vårt sinn er normalt fylt med tonnevis av kunnnskap, som ikke omsettes i handling. Derfor anvender mange mennesker terapeuter og konsulenter til å støtte i prosessen med å endre sine negative reaksjonsmønstre. Det er også min erfaring, at mange forsvarsmekanismer ganske enkelt er så dypt rotfestet, at det er meget vanskelig å gjennomføre Cedercrans’ forslag under pkt. 1. Dermed får man slett ikke øye på at de eksisterer.

En av de forsvarsmekanismer som jeg selv har hatt særdeles vanskelig for  å trenge gjennom alene er trethet. Når jeg opplever noe følelsesutløsende det være seg et gammelt hat, en fordom eller en annen form for skyggeside, så utløser det ofte en nærmest dødsaktig tretthet hos meg. Denne tretthet produserer automatisk tanker som: ”Åh nei, jeg orker ikke. Jeg gidder ikke rote rundt i alt dette mudder …”. Det er som en forsvarsgift, som lammer den inntrengende bevisthet, så den blir konfus og trekker seg tilbake.

Desverre er det meget vanskelig å være bevisst  denne ”gift”. Det er en meget subtil prosess, som foregår under overflaten, slik at jeg enda ikke merker at jeg er blittt ført på avveie.
Derfor kan det være viktig å ha en veileder eller terapeut med i prosessen, som lærer å tolke forsvarsmønstrene og holde fast når ”forsvarsgiften” forsøker å avlede oppmerksomheten.

Et annet problem som også krever stor oppmerksomhet er faren for hemning og fortrengning av de gamle følelsesmønstre, mens prosessen pågår. Som omtalt i eksemplet med Karen, så nytter det ikke å hemme en følelse, det  får ikke følelsen til å forvinne. I praksis må enhver smertefull følelse integreres gjennom identifikasjon og aksept. Denne prosesen beskriver jeg dyptgående i en tidligere artikkel i VisdomsMagasinet: ” På udkikk etter meg selv” og den kan leses på www.psykosyntese.dk under navnet: Psykosyntesen som utviklingsredskap.

Ovenstående vanskeligheter betyr allikevel ikke, at man bør avholde seg fra metoden. Den er effektiv og baserer seg forørvrig også på Raja Yoga filosofien, så den er utprøvd i praksis gjennom flere tusen år. Mitt forslag er altså å kombinere den meditative fremgangsmåte med den terapeutiske, hvis man virkelig ønsker hurtig og effektiv forvandling i en periode av sitt liv.

Vi har alle uhensiktsmessige reaksjonsmønstre som dem jeg har beskrevet her. Jeg ønsker deg derfor alt hell og lykke med ditt arbeide med dine personlige mønstre!

Kenneth Sørensen har skrevet to bøker:


       
       Fuldmånemeditation    Fra Clairvoyance til intuition

Kenneth Sørensen                             Utskriftsvennlig dokument
www.kentaurnet.dk

Hvorfor har vi så vanskelig for å finne varige kjærlighetsforhold, gode venner, et meningsfylt arbeide og en god økonomi? Hvorfor går livet i ring?

Dhammapada er et av de vakreste og sannsynligvis mest kjente av alle buddhistiske skrifter. Den store udbredelsen, denne samling av "tankespråk" til alle tider har nydt, skyldes spesielt dens optimistiske blanding af nøktern realisme og opphøyd idealisme.

Lucille Cedercrans "Sjælen og dens redskab " har fokus på personlighetens integrasjon med sjelen, og sett i dette lys er det en uvurderlig, klar og meget praktisk anlagt esoterisk bok, som gir en dyb innsikt i, hvordan vi renser vårt tanke-, følelses- og fysiske liv og forener det med sjelen.


Dr. Roberto Assagioli er en af de helt store pionerer innen emnet transpersonlig psykologi . Hans dype innsigt i høyere bevissthet  og spirituell utvikling er i høy grad baseret på egne meditative erfaringer og studier av såvel østlig som vestlig mystikk gjennom 60 år.

Denne bok Transpersonlig udvikling er en samling av hans viktigste artikler om selvrealiseringens kunst, og hans bidrag til å bringe sjelen eller Selvet tilbage i psykologien.


Skabende meditation baserer seg på tankens dynamiske kraft og henter sin inspirasjon fra den østlige raja yoga filosofi, selv om språket er holdt i en vestlig og psykologisk tone. ”Vi blir, som vi tenker” er en af hovedtesene bak boken og den konsentrerte og fokuserte anvendelse av sinnet på sjelskvaliteter som fx medfølelse, glede, visdom, ærlighet etc., vil fremkalle disse kvaliteter i personligheten, når meditasjonen opprettholdes kontinuerlig. Derfor kalles det skapende meditasjon, fordi man gjennom sinnets fokusering på sjelens åndelige kvaliteter kan skape en helt ny og foredlet karakter.