Utdrag fra boken Det Norske Pentagram av Harald S Boehlke

Det norske Pentagram avslører Harald S. Boehlke en hittil ukjent side ved vikingtiden, de norske kristningskongene og den tidlige middelalder i Norge. Vi får beskrevet hvordan keltiske munker bygget opp en hellig geometri, lagt ut over sør-Norge som et gigantisk pentagram. 

Her finner du bl.a tema som opprinnelse til og bruk av numerologi, tall og bokstavmagi, - tabeller med nøkler som viser sammenhenger mellom det egyptiske, det runiske og det gammelgreske alfabet, og det romerske tallsystem (romertallene). tabeller med nøkler som viser sammenhenger mellom det egyptiske, det runiske og det gammelgreske alfabet, og det romerske tallsystem (romertallene).

 

Det norske Pentagram  side 127 -128 

KUNNSKAP I BRANN

Alexandria i Egypt var som verdens navle å betrakte i de første århundrene av vår tidsregning. 
Byen var en smeltedigel for alle slags kulturer og trosretninger. Den var dessuten verdens nest største by, med sine 600.000 innbyggere.

Alexandria var verdens religiøse og kulturelle sentrum, og verdens læresete nr. 1.

"Blant kristne i det annet århundre, som opprinnelig kom fra Egypt eller sirkulerte der blant både ortodokse og gnostikere, fantes utallige apokryfe evangelier, gjerninger, epistler og apokalypser. Blant de det er spesielt verd å merke seg finner vi Evangeliet ifølge egypterne, 
Sannhetens evangelium, Tomas-evangeliet, Philips evangelium, Peters kerygma, Johannes gjerninger, Barnabas' epistel, Apostlenes epistel og Peters apokalypse.

Det er også fragmenter av eksegetiske og dogmatiske arbeider komponert av Alexandriske kristne, hovedsakelig gnostikere, i det annet århundre. Vi kjenner for eksempel til lærere som Basilides og hans sønn Isodore, og til Valentinus, Ptolemaeus, Heracleon og Pantanaenus. Alle unntatt den siste var 
uortodokse på et eller annet vis. Skal man dømme etter Clement av Alexandrias kommentarer var hver eneste avvikende kristen sekt representert i det annet århundres Egypt.

Clement nevner valentinianerne, basilidianerne, marcionittene, peratae, encratittene, doketistene, haimetittene, cainittene, ophitene, simonerne og eutychittene. Hvor stor andel av de kristne i Egypt i det annet århundre som var ortodokse vites ikke."
(Bruce Metzger, The Early Versions of the New Testament, Clarendon Press,1977)

I Alexandria hadde lærde menn fritt underhold for å kunne arbeide i det kongelige bibliotek, som var oldtidens største. Til Alexandria kom filosofer og kunstnere, eventyrere, statsmenn, kjeltringer, leg og lærd; hit kom alle slags søkere av kunnskap og sannhet, såvel som makt og profitt.
Det sies at 14.000 studenter skal ha vært samlet her på en gang. Her var det mulighet for å utvide sin horisont og fete sin pengepung. Her var teatre og museer, diskusjonsfora, utdannelsesinstitusjoner, religiøse helligdommer, offentlige bad, verdenshandel med sjøfarende og landeveisfarende.
Vi kan neppe forestille oss hvilket rikt underholdningsliv som fantes i en verden hvor verken biler eller fjernsyn fantes, hvor ensrettet massekultur var et ukjent begrep, og hvor gatene fyltes med gjøglere fra alle verdenshjørner, filosofer vandret i parkene og tolket litterære verker med tilhengerskarer ivrig
lyttende, og gatene duftet av krydder og matlaging blandet med stanken av en sivilisasjon som manglet dagens kommunale tjenester.

Her fantes selvfølgelig også en storbys ulemper og forbannelser, og den store konsentrasjon av kulturbærende krefter hadde også sine iboende menneskelige destruktive krefter: sjalusi,
egenrettferdighet og intoleranse.

I 391 slapp de destruktive kreftene løs. Biskop Theophilus, biskop innsatt av Rom, ledet en rasende folkemengde. Theophilus var sendt fra Rom for å påtvinge den romerske kirkes offisielle lære på kirken i Alexandria. Her i Alexandria, hvor alle religioner blomstret og kristendommens fasetter hadde fått utviklet
seg fritt, var Theophilus satt til å kvele "kjetteriet". Mobben var på veg til Serapeum, tempelet der også Alexandrias biblioteklå. Serapeum hadde vært sentrum for egyptisk gudsdyrkelse i syv århundrer, hvor den gamle egyptiske treenighet Osiris, Isis og Horus ble tilbedt. Serapeum var også et sentrum for
gnostisk kristne sekter, og for alle andre som søkte kunnskap og innsikt. Det var her dagens kristendom hadde hatt sin spede begynnelse.

Den hylende kristne mobben gikk løs på inventar og utsmykninger, alle skrifter de fikk fatt i ble ødelagt, istykkerrevet og brent på bål. Her ble oldtidens kunnskaper og vitenskapelige fremskritt utvisket. Her forsvant en hel verdens oppsamlede erfaringer; egyptiske, jødiske, syriske, fønikiske og greske verk.
I år 40 f.Kr skal Markus Antonius ha økt bibliotekets beholdning med en gave til Cleopatra på 200.000 skriftruller. Denne skjebnesvangre dagen for verdenskulturen skal biblioteket i Alexandria ha inneholdt fra 400.000 til 700.000 skrifter. Det som måtte ha vært igjen av biblioteket etter de kristnes herjinger, ble 
ødelagt i 640 e.Kr ved den islamske invasjonen. Innbyggerne skal ha bedt pent for sitt bibliotek, men hærføreren svarte, at hvis biblioteket inneholdt Allahs ord så stod de alt i Koranen, og inneholdt biblioteket ikke Allahs ord, så hadde det ikke livets rett.

Den største grunnen til at alle hullene i vår viten om oldtidens filosofi, litteratur, vitenskap, og religioners tilblivelse kan for en stor del skyldes disse katastrofale hendelsene i Alexandria.

Isis med Horusbarnet og Maria med Jesusbarnet.

Foto: Bergen Museum. Tegning H.S. Boehlke

Det Norske Pentagram side 132:

'666' - DEN UNIVERSELLE TRINITET


"Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler;
det du binder på jorden, skal være
bundet i himlene, og det du løser
på jorden, skal være løst i himlene"

(Frelserens ord til Peter i Matt. 16:19 og 18:18)

Kirkemøtet i Nicea i 325 oppfant slett ikke treenigheten, men lånte den fra egyptisk religionsfilosofi, og overførte Isis rolle på Maria, og Horus sin rolle på Jesus. Den universelle treenighets kultus' innerste kjerne, nemlig Guds fødesl i sjelen, ble maltraktert og omskapt til noe helt annet.

Det er og Platon Plutark, som i henholdsvis " Staten ( 8. bok, "om den ekteskapelige forening ) og i " Om Isis og Osiris " ( kap. 56, " Om triniteten ), røper for oss " Den universelle trinitet og dens hellige tall ) 

Det norske Pentagram  side 131 

Les mer - kjøp det norske Pentagram her